Tekst: Terese Bue Kessel
Sjåfør og god mat
-Jeg bodde fint, hadde egen sjåfør, spiste godt. Jeg var biskop med fin lilla skjorte og gikk i slummen for å hjelpe de aller fattigste, de som bare kunne skjule seg for regn og mørke under et tak av pappkartong. Om kvelden ladet jeg opp til en ny dag. Jeg nøt min mat og forberedte fine andakter om et nytt liv i Kristus. Jeg levde et meningsfylt liv, for jeg fikk jo bety så mye for andre! forteller Tito Jesus Mora Esguerra fra Colombia, og fortsetter. -Men en dag ble mitt liv forandret radikalt. Av den mektigste preken. Kvinnen i slummen så på meg og sa bestemt “Gi meg først en tallerken suppe. Så kan du fortelle meg alt om Jesus - etterpå.” Fra da av pakket jeg mine saker og flyttet fra tryggheten og inn i slummens usikkerhet, sier biskopen i den spiskopale kirke i Colombia, der han kalles “Padre Tito”.
FN-flyktning og MHS-student
Nå er han i Norge og er en av få FN-flyktninger her til lands. Da han landet på Gardermoen for to år siden, opplevde han for første gang å være trygg i politiets hender. -De var glade for endelig å se meg, for de hadde ventet lenge på at jeg skulle komme og fryktet at noe hadde hendt meg underveis, sier “Padre Tito”. Nå er biskopen tilknyttet miljøet på Misjonshøgskolen og har status som hospitant på Mastergradsprogrammet. Fra MHS oppmuntrer han sine menigheter i Colombia via e-post, og samtidig beriker han vårt studiested med sin livserfaring og visdom.
Slumbiskopen
I mange år bodde han i slummen, for å tjene de fattigste. -De fattige må organiseres i samfunn der undervisning og helsetilbud blir det normale, som i alle andre samfunn. De må for første gang lære om hvilke rettigheter og plikter de har. Når mennesker i årevis har eksistert fra hånd til munn, må alt, som for oss er en selvfølge, læres. I slummen var kirken absolutt alt for alle, gjennom undervisnings- og helseprogram. Kirken var ikke bare søndagsgudstjenesten, sier slumbiskopen, som mener kirkens arbeid i Colombia virker frigjørende og gir nytt håp til de fattige om at livet i slummen kan forandres.
-Det første kristne fellesskapet, slik vi leser om det i Apostelgjerningene, motiverer og inspirerer oss til å gjøre dette praktiske arbeidet, sier han.
De fattige representerer flertaller i Colombia. “De må ikke organiseres, ikke få kunnskap. For kunnskap er makt.” Slik tenker regjeringen. Bevisste fattige er en trussel mot det etablerte, de rike. Derfor utløste kirkens program for de svakeste forfølgelser.
Forfulgt for gode gjerninger
-Dette er et smertefullt kapittel i mitt liv. De ti siste årene har jeg mistet mange nære kolleger, prester og brødre som arbeidet sammen med meg for å gi de fattige verdige livskår. Da min “høgre hånd” ble drept for ti år siden, had mine kolleger meg innstendig om å flykte. Regjeringen var ute etter flere av oss. For tre år siden drepte de en annen nær kollega. De var egentlig ute etter meg, men jeg satt i fengsel akkurat da. Jeg ble igjen oppfordret til å forlate landet. Men jeg kunne ikke. En enke satt igjen med seks barn. De trengte hjelp.
Etter hvert ble situasjonen så problematisk, at jeg forstod at jeg kunne gjøre mer for mitt land og for disse barna om jeg fikk politisk asyl i Europa, sier Tito, som kjenner Jan Egeland og har stor tro på hans rolle i Colombia. Stavangermannen er FNs representant i fredsforhandlingene som pågår.
-Verdens problem ligger på det politiske plan. Derfor må kirken og de troende også engasjere seg politisk. Ingen har hatt større innflytelse på politikken enn Jesus. Men, dersom kirken står fast på å gå Jesu vei, blir vi forfulgt. Mitt liv beretter historien til den kristne kirke i Colombia. Men, mitt livs historie er sekundær. Viktigere er kirkens historie, sier biskopen som tror og ber om at hans tjeneste, nå fra Norge, skal kunne bidra til å bringe nytt liv til de fattigste i hans hjemland. Som han en dag ønsker å få være sammen med igjen!
I møte med Tito blir vi minnet om en annen mann som gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse, og fornedret seg selv. Fil 2:7. “Padre Tito” har som Jesus, gitt avkall på uendelig mye. Men nettopp gjennom sitt livsløp er han et tydelig vitnesbyrd om den tjenende Jesus.
|
||||
|
|
|||
|
||||
|
|
|||
|
||||
|
||||
|
||||
|
|
|||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
||||
|
|
|||
|
||||
|
||||
|
|
|||
|
||||
|
|
|
|
|