 |
||||
 |
 |
|||
 |
||||
 |
 |
|||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
 |
|||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
||||
 |
 |
|||
 |
||||
 |
||||
 |
 |
|||
 |
||||
 |
|
|
|
|
Det hele startet med at Erik Rørtveit ringte å spurte om ikke søndagskole-ungene hadde lyst til å ha besøk av biskop Tito. Jeg visste ikke hvem Tito var , men etter å ha arbeidet med søndagsskole i 20 år vet jeg at et lite avbrekk i hverdagen kan være godt så et besøk takket vi ja til.
Vårt første møte ble en sterk opplevelse både for barna, Tito og de andre voksne. Vi var først samlet både store og små. Vi sang litt sammen både på engelsk og norsk, og snakket litt om Colombia før Tito, Erik og Ove Rosland gikk for seg i sammen med de største barna, de var 5 stykker. Der fortalte Tito dem om hvordan det er å være barn i Colombia et land med krig og fattigdom. Men det som var det fantastiske i det samværet var at han og fortalte barna at for 1 krone kunne de hjelpe en familie slik at de kunne bli mette en dag. Dette var et budskap barna forstod. Her var en mulighet og de kunne faktisk være med. Det de så gjorde var å gå i gang med å samle inn penger selv. Slik at da jeg fikk takkebrev fra Tito noen uker senere for pengene som var sendt fra vår søndagsskole var jeg ikke helt med.
Sånn skal det være, vi voksne kommer halsendes etter.
Det har vi da og gjort. For da jeg forstod vilke muligheter som lå foran oss var det en glede å få lov til å bli med. Etter å ha hatt mye kontakt med barn hele mitt voksne liv har jeg erfart at barna, som oss voksne, har behov for å være til nytte. Det er bare det at den arenen ikke alltid er så stor for barn, men her er en arena. I Colombia er det mange som har behov for hjelp og vi har mulighet til å hjelpe.
Vi startet med å sende en julehilsen. Da det var blitt januar år 2003 utfordret vi de andre søndagsskolene til å bli med. De var ikke vonde å be. Så vi hadde vårt første felles møte med Tito, og mange av barna lagde sin egen Titobøsse som blir flittig brukt. Nå var mange andre lag og blitt med, men vi i søndagsskolen har fortsatt med å snakke om Colombia-prosjektet i forsjellige arrangement som Misjonstivoli, Familiegudstjener og en stor tur for søndagskoleungene. Vi har prøvd å gjøre sosiale ting sammen, men og i de samværene la barna bli kjent med Tito og få en mulighet til å forstå hva dette dreier seg om. Barna på Finnøy har fått bli kjent med Tito også i andre sammenhenger som i jentelag og i barnehagen og de viser stort engasjement,
Det har vært en stor glede og berikelse for oss alle å være med og vi ser med glede frem mot nye utfordringer.